Når jeg reiser utvider jeg horisonten min. Jeg møter nye mennekser, klimaer, landskap og kulturer, og det utvikler meg både faglig og personlig. Det kan få meg til å sette pris på det vi har hjemme i Norge, men også å utfordre måten vi tenker på. Det er en påminnelse om at landskapsarkitektur ikke bare handler om estetikk, men også om å skape harmoniske forbindelser mellom mennesker og naturen, uansett hvor i verden man befinner seg. Her er noen tanker.