Den europeiske rognen (Sorbus Aucuparia) har lang tradisjon innen Europeisk mytologi og folklore. Rognen ble antatt for å være et magisk tre og skulle gi beskyttelse mot ondsinnede vesener og trolldom. Rognetreet var hellig og beskyttende, og kunne verne folk og hus mot hekser, storm og lynnedslag. Mange hadde Rogn som tuntre, da det vernet mot ondskap, spøkelser og annen trolldom. Utenfor Colosseum kino på Majorstuen finner man en rekke av disse magiske og hellige rognetrærne. De står plantet langs utgangen og inngangen av kinoen,og blir dermed det siste man ser før man entrer kinosalen, og det første som møter en når man kommer ut igjen. Nå ønsker Oslo kommune å felle dem alle sammen. Dette kan ikke jeg la skje.

Om våren fylles disse trærne opp av blomstrende, gulhvite, duftende blomster. Disse blomstrer opp utover sommeren før de omformes til illrøde, dekorative, fruktklaser om høsten. Der kan de bli hengende å lyse opp til langt utover vinteren. Og så, når treet har felt både blomster og bær, ser treet plutselig nakent og hengslete ut, og får et helt nytt uttrykk.

Fire årstider, fire uttrykk og fire totalt ulike stemninger.

Det botaniske navnet på Rogn er Sorbus Aucuparia. Ordet Aucuparia betyr fuglefanger. Om høsten tiltrekker Rognetrær seg store ansamlinger av fugl. Fugler og andre dyr som vanligvis ikke har noe på Majorstua å gjøre, svermer plutselig rundt disse trærne, midt i byen. Disse fuglene kommer ikke til plassen for løvbladene eller bøk buskene, og i hvert fall ikke for all trafikken, de kommer for rognebærene. Feller dere rognen utenfor Colosseum, feller dere dyrelivet i sammen slengen.

I Oslo i dag, er det de store, ruvende parktrærne som i hovedsak står for byens grønne preg. Dette er trær med gigantiske rotnett, som trenger store områder å vokse på, med mye plass og mye jord. Rognen derimot, er et mindre treslag som tar liten plass under bakken og er beskjedne når det kommer til å stå i veien for brannvesen som skal tett inntil bygninger, rutenett under bakken eller asfalt generelt. Hvis man har et ønske om å bo i en by med planteliv og vegetasjon rundt seg, og ikke bare i de store parkene, er rongen et realistisk alternativ. I tillegg vil gevinsten av å felle disse trærne ved Colosseum være minimal, ettersom dette kun vil frigjøre et lite, ubetydelig areal på plassen, grunnet rognens smale vekstform. Samtidig som så mye farge, varme og liv til gjengjeld vil forsvinne.

Når man får øye på disse små finurlige trærne og dets evne til å drastisk forandre uttrykk gjennom de ulike årstidene, er det kanskje ikke så vanskelig å skjønne at folk tenkte seg at det måtte være noe mer med disse trærne, noe magisk som skilte dem fra hvilke som helst andre trær.

I 2020 er det få som fremdeles tror på trolldom og hekser. Allikevel er disse rognetrærne her plassert utenfor utgangen til en kinosal, det ene stedet hvor man forsvinner inn i filmkunstensverden, en verden hvor man glemmer virkelighetens begrensninger og suges inn et sted hvor magi og trolldom er en realitet. Et sted hvor tyngdekraften opphører og spøkelser svever rundt

om oss. Når rulleteksten ruller, man beveger seg ut av Colosseum kino og blir møtt av denne raden med vakre og underlige rognetrær, er kanskje ikke tanken om at de er litt magiske så fjern allikevel.

La rognen stå, og bevar magien!