Kolsås-nettet - en enklere snarvei
I dette prosjektet jobbet vi med å adresserere forholdet mellom form og samfunn, med «byens fellesrom» som tema. Kurset handlet om hvordan arkitektur og landskap i stor og liten skala kan anvendes som instrument for utvikling og modifisering av byområder for å oppnå ulike sosiale, økologiske eller økonomiske målsettinger.
Studio Bærum vest handlet om å styrke romlige sammenhenger på tvers av barrierene og utvikle strategiske delprosjekter et knippe utvalgte delområder, for å sikre en mer bærekraftig utvikling av Bærum vest for framtida.
I vårt prosjekt fokusete vi på tilgjengeligheten og tilbudene til beboerne på Kolsås i Bærum. Vi jobbet med infrastruktur for å minske avstandene i området og dekke hverdagslige behov i gåavstand, uten bil. Vi utviklet også et fortettingsprosjekt ved Hauger Stasjonsområde som hadde som mål å etablere et aktivt knutepunkt, samt skape bedre tilgjengelighet til resten av området som skulle stimulere Kolsås befolkning til mer gange og syklig.
Emne: Landskapsarkitektur grunnkurs 5 - Studio Bærum Vest Oppgave: Utvikle fremtidens lokal-sentrum i Groruddalen Team: Johan Skjømming, Nikolai Mathisen og Heidi Fosse Sted: Kolsås, Bærum Tidsrom: Høst 2022
Visjon:
Vi ønsker å etablere Hauger stasjonsområde som et aktivt knutepunkt, og skape bedre tilgjengelighet til restean av området som stimulerer Kolsås befolkning til mer gange og sykling.
Det vi ønsker å gjøre et å lage et nettverk av stier som forsterker forbindelsene til de 4 dagligdagse destinasjonene. I tillegg ønsker vi å forsterke Hauger stasjon, tilgjengeligheten dit og tilbudene ved stasjonen.
Kvaliteter:
Kolsås er et svært frodig strøk, hvor befolkningen har store, frodige og flotte hager eller nærliggende parkområder med store trær og lekeplasser overalt rundt seg. T-banen som går gjennom området kobler Kolsås mot resten av Bærum og Oslo. Det lokale senteret har butikker og tilbud som dekker hverdagslige behov.
Til tross for flotte naturområder og lokale tilbud, velger Kolsås befolkning å sette seg i hver sin bil og kjøre om de skal på butikken, treffe venner eller dra på jobb. Hva er det som gjør at befolkningen ikke benytter seg av de frodige stirutene til fots eller på sykkel når de skal bevege seg rundt i strøket? Er de tilsynelatende korte avstandene ikke så fremkommelige og tilgjengelige som avstandene skulle tilsi?
Utfordringer:
Til tross for flotte naturområder og lokale tilbud, velger Kolsås befolkning å sette seg i hver sin bil og kjøre om de skal på butikken, treffe venner eller dra på jobb. Hva er det som gjør at befolkningen ikke benytter seg av de frodige stirutene til fots eller på sykkel når de skal bevege seg rundt i strøket? Er de
tilsynelatende korte avstandene ikke så fremkommelige og tilgjengelige som avstandene skulle tilsi?
Kollektive stoppesteder
Kolsås har både T-bane, som stopper på Hauger og Kolsås, og busstopp langs hovedveien. En observasjon vi har gjort er det manglende kollektivtilbudet i nabolaget og avstandene til stasjonene er lange.
Dagens kjøremønster
Dagens kjøremønster i boligområdet er ganske begrenset. Alle veiene oppover i nabolaget er bare forbundet med hovedveien på to steder, og i vest stopper veiene i møtet mot militærleiren. Dette gjør at det ikke er noen sirkulær trafikkflyt, og man må snu og kjøre samme vei tilbake for å komme seg ut.
Brukeranalyse:
Her er et lite utvalg av utsagn fra intervjuene hvor folk har sagt ting som f.eks.: «Kona mi jobber på Dønski, og det passer veldig bra. Da kan hun kjøre meg til T-banen uten at jeg trenger å lete etter parkering», en annen sa at «Hvis jeg nå ikke kan kjøre lengre må jeg nesten flytte herfra. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg rundt i området uten bil», og en tredje fortalte at «Det trengs flere parkeringsplasser ved Kolsås stasjon. Man må kjøre for å komme seg dit, og i dag er det for få plasser i forhold til hvor mange som kjører dit».
Det er med andre ord tydelig at det bilen som er det viktigste fremkomstmiddelet, til tross for et tilsynelatende godt kollektivtilbud, og at dette byr på utfordringer for beboerne.
“Etablere Hauger stasjonsområde som aktivt knutepunkt, og skape bedre tilgjengelighet til resten av området som stimulerer Kolsås befolkning til mer gange og sykling.”
Alle mennekser liker en snarvei. Bilen er en snarvei, vi skal gi dem en annen en.
Dagens avstander:
Vi har undersøkt dagens gå-avstander, her så vi avstandene til de hverdagslige destinasjonene folk sognet til. De blå avstandene markerer korteste avstand til barnehage, de rød markerer korteste avstand til nærmeste tbanestasjon og de oransje markerer korteste avstand til butikk.
Dagens avstander zoomet
Vi så en tydelig tendens i at det i dag tar helt unødvendig lang tid å komme seg rundt til fots eller på sykkel. Her for eksempel, tar det 22 minutter å gå til barnehagen fra dette huset, og 16 minutter å gå fra dette.
Ved å lage en kobling kun mellom disse husene hadde boligene på denne siden spart 6 minutter til barnehagen.
Tre typer åpne rom:
De grønne feltene markerer de bratte rommene, der ønsker vi å bevare det biologiske mangfoldet og vegetasjonen. Der ønsker vi å holde inngrepene til det minimale og skape møterom for de som bor i området rundt. Hundremeterskogene blir lekeplass/ møterom.
De blå feltene markerer de flate rommene, der ønsker vi å fortette. I disse rommene ønsker vi å bygge flere boliger. Det ønsker vi også å gjøre på Hauger. Det vil føre til at det blir nok folk som bor i området til at det kan bygges en ny barnehage i dette røde feltet, og ny dagligvare på Hauger.
De bratte tomtene ligger lengst unna stasjonene og butikk, og er ment for å tilby en sosial kvalitet for innbyggerne og være en slags helgeaktivitet (derfor gunstig at disse ligger lengst vekk). Fortettingen ligger nærmere stasjonen slik at avstanden mellom de dagligdagse destinasjonene reduseres for de som bor der. Barnehagen ligger der fordi det dekker behovet for barnehage øst På Kolsås, i tillegg til at den ligger i nærheten av fine uteområder for barna å leke i.
Tre typer åpne rom:
Vi skiller mellom tre typer åpne rom. De bratte rom, med mye biologisk mangfold (hundremeterskoger), de flate rom, som er store arealer uten dyrkbar mark, og rommet som ligger inntil Hauger stasjon, som allerede har bebyggelse som ikke tilfredsstiller behovet.
Snarveisystemet:
Stiene vil føre til at enkelte av husene i området vil miste litt av sin tomt. Man må anta at folk kommer til å reagere på at deler av tomtene deres blir borte. Nimby (som er et akronym for not in my backyard) er en vanlig problemstilling man kan møte i utbyggelse av et boligområde.
Derfor har vi laget en rekke regler for hvordan stiene skal utføres, som forhåpentligvis gjør det lettere for folk å se på inngrepet som noe positivt heller enn negativ. Stiene vil enten legges langs eksisterende vei, eller ligge langs privatmenneskers tomtegrenser, slik at de i så liten grad som mulig påvirker folks hager. Hovedstiene er to meter brede, så stien går aldri lenger enn 1 meter inn på hver av tomtene. De smale stiene vil ikke være bredere enn 1 meter og så diskre som mulig. Hvis man (på grunn av garasje, skur eller lignende) må legge stier lenger inn enn 1 meter inn på tomtene et sted, kompenseres det er annet sted på tomten. Folk skal få velge selv hvordan de ønsker å forholde seg til stien. Om de ønsker kobling fra sin tomt til stien, eller helt lukket. Eller om de ønsker gjerde og innsyn mot stien, eller høy hekk som skjermer helt.
De som får tomtene inntil seg er jo også de som vil kunne spare mest tid og få mest ut av snarveiene. Det er mye barnefamilier i området, og stiene vil føre til tryggere skoleveier og lekeområder for barna, uten biler. Mellom tomtene i dag, finnes det allerede de fleste steder, store brede hekker som skiller hagene fra hverandre, som strekker seg så langt som 4 meter i bredden. Det vil da bli mulig å legge stiene i midten av hekkene uten at de som bor på hver side vil merke endring på tomten i noe særlig grad.
Hauger stasjonsområde
Vi ønsker å skape et stasjonsområde ved Hauger som avlaster Kolsås og kan fungere som et aktivt knutepunkt. Her ser dere nærområdet rundt Hauger stasjon. Området består av mye privat bolig og næringslokaler. Men mest påfallende er kanskje hvor mange skoler som ligger i umiddelbar nærhet. 1 barneskole, 1 ungdomsskole og 3 vgs. Det betyr jo at det er veldig mye barn og ungdom som oppholder seg rundt i området.
3 soner
Vi har delt fortettingen av Hauger inn i tre soner. En gjennomfartssone, som skal være med på å korte ned distansene og skape en kobling til både oversiden og undersiden av stasjonen. En næringssone med kontorbygg til utleie, næringslokaler som kan drives av skoleelevene og oppholdsrom for de som bor og ferdes i området. I boligsonen er vil det bygges leiligheter i alle etasjer. Det samme vil det gjøres i alle byggene fra 2. etg og opp.
Snarveier tid spart
Når vi igjen tar en titt på avstandene med det nye nettverket og den nye firkanten, er avstandene blitt redusert betraktelig.
Her for eksempel tar det nå 4 minutter å gå til barnehagen fra dette huset. Det er 18 minutter raskere enn tidligere. Det tar 8 minutter å gå til t-banen, 8 minutter raskere og 7 minutter å gå til butikken- 17 minutter raskere enn før.